I stallen på Sørnestunet prøver vi å holde hestene på en måte som gir lange og gode liv. Vi følger med på ny forskning som gir oss økt forståelse for hestenes behov.

Vi prøver å legge forholdene til rette så hestene kan leve mest mulig naturlige liv med minst mulig sykdom og skader som forkorter livet.

Hester er flokkdyr. De er avhengige av andre hester og det sosiale samspillet i flokken. Hester som ikke får nok kontakt med andre hester vil kunne utvikle blant annet frykt, aggresjon og stereotypier. Stereotypier, f.eks. luftsluking og veving, er atferd som hesten gjentar i det uendelige uten at atferden har et formål. Stereotypiene er et kraftig varsel om at hesten blir utsatt for en større mental belastning enn den tåler og stereotypiene vil etter hvert også føre til fysiske plager, f.eks. fordøyelsesproblemer og slitasjeskader.

En vanlig måte å holde hest på er i boks. Det vil si at hesten store deler av døgnet blir låst inn alene i et lite rom. Mange tenker ikke over hvor liten boksen er, men i forhold til hestens størrelse er boksen sammenlignbar med plassen en burhøne hadde mens det fremdeles var lovlig. Hester har et stort bevegelsesbehov. I gjennomsnitt går ville hester 20 til 30 km hver dag hele livet. Den spiser mens den beveger seg i 60 til 70 % av tiden, den står stille 20% av tiden, ligger 10% og gjør andre ting 10% av tiden. Hester på tradisjonell boksoppstalling spiser 15% av tiden, står stille 65%, ligger 15% og gjør andre ting 5% av tiden. Denne typen oppstalling påtvinger hesten et unaturlig liv den ikke er skapt for.

I Storhaug rideklubb holder vi hestene på utegang. Det vil si at hestene går sammen i flokk på et større område. De får da mulighet for mye bevegelse og det naturlige flokklivet som er så viktig for hestene. På utegangen er det inneområder og leskur hestene selv kan velge å bruke når det passer. Vi tar inn hestene kl 14.00 og slipper de ut igjen kl 20.00 etter at rideundervisningen er ferdig.

Fordelene med utegang er store for hestene. For menneskene er det noen ulemper. Hestene vil ofte være mer skitne siden de kan legge seg hvor de vil. Mange hesteeiere er redd for at hesten skal bli skadd hvis den slåss eller leker med de andre hestene og hester som står på boks blir vanligvis mye «gladere» for å se eieren enn hester som har et godt liv sammen med flokken. Vi har hatt hester på utegang i over 20 år og det har praktisk talt aldri skjedd at noen hester har blitt alvorlig skadet. Det er heller ikke så kjekt med «glade» hester hvis du forstår hvorfor den er glad. Det er fordi den har det så vondt og kjedelig når den står alene i boksen! Uansett synes vi at det er mye viktigere å ha fornøyde, friske hester som trives.

På mange måter er hester veldig forskjellige fra mennesker. Når vi skal holde hest kan det være fristende å behandle dem som om de er mennesker, men det kan fort føre galt avsted. Tidligere og dessverre også fremdeles i mange staller er det vanlig å tenke på måltider som mennesker spiser når hestene skal fores. De får frokost, lunsj og kvelds. Hestens fordøyelsessystem er laget slik at de må spise minst hver 3. time hele døgnet ellers får de magesår. Forer vi tre måltider vil det gå alt for lang tid fra kveldsmat til frokost for de fleste hestene, får de så mye mat om kvelden at det varer til morgenen blir de for tykke.

Dette problemet kan løses på flere måter, man kan bruke automater som slipper ut høy med jevne mellomrom eller man kan ha høyet i nett med små huller som gjør at hesten må spise så sent at høyet varer til morgenen. I rideklubben forer vi med både høy og halm om kvelden. Hestene liker høy best og spiser det opp først. Ut over natten når de blir sultne spiser de nok halm til at de ikke får magesår. Halmen har veldig lite næring og hestene kan spise det uten at de blir for tykke.

Høy kalles for grovfôr og er den viktigste maten til hestene. Hvis hestene ikke klarer å spise nok grovfôr kan det være nødvendig å gi kraftfor i tillegg. Dette er ikke så sunt for hestene som grovfôr, så vi bruker ikke mer kraftfor enn nødvendig.

Hester har ømfintlige mager og kan bli veldig syke hvis de spiser noe de ikke er vandt til. Når du besøker en stall er det veldig viktig at du ikke gir mat til hestene uten at eieren har gitt deg lov!

Hester kan ikke gi beskjed om hva de synes eller hvordan de har det. De er avhengig av at menneskene i stallen oppdager hvis noe er galt. Vi må «se» hesten på den måten at vi legger merke til hvordan den har det. Er hesten glad, fornøyd, trist, sint eller syk? Blir hesten brukt på en måte den liker? Blir den brukt variert og passe hardt så den ikke blir for sliten?

Denne typen spørsmål må vi stille oss selv hele tiden når vi omgås hester og det er viktig at vi tilpasser bruken slik at hesten har et godt liv og er fornøyd. Hvis vi alltid bruker hesten på den samme måten kan den få slitasjeskader og bli halt. Den kan også lett begynne å kjede seg hvis det ikke er passelig mye variasjon i bruken. Hos oss skal minst hver tredje ridetime være på tur. Dette er spesielt viktig for hestene siden å ri på tur minner om det naturlige livet til villhestene. De streifer fritt hele livet og på turtimene får våre hester også mulighet til å streife.

I rideskolen bruker vi mye tid på å sette opp timeplanen hver dag. Vi må passe på at hestene deler på jobben slik at ikke noen brukes mer enn andre. Det er viktig at elevene gir beskjed så tidlig som mulig hvis de ikke skal komme på ridetimen. Da kan vi sette opp timeplanen slik at alle får en hest som passer til seg og slik at  hestene jobber like mye.

Helt siden middelalderen har det vært vanlig å sko hestene med metallbeslag. I middelalderen ble det vanligere at  folk flyttet sammen i byer. Der var det ikke plass til at hestene kunne leve ute på jorder. I stedet måtte de bo i staller. Der ble det fort et lag med gammel hestemøkk på gulvet som hestene måtte stå i. Når hestemøkk blir gammel dannes det kjemikalier som ødelegger hovene. De blir myke og blir utslitt når hesten går. Ved å spikre metallbeslag under hoven kunne man unngå at hoven ble slitt slik at hesten kunne brukes likevel. Dette ble vanlig å gjøre siden man ikke skjønte at hovene ble ødelagt av hestemøkken.

I dag, mange hundre år senere er det fremdeles vanlig å spikre metallbeslag fast under hestehovene. Dette skjer selv om ny forskning viser at det er veldig skadelig for hestene og at det ikke er nødvendig lenger. Metallskoene gjør at det blir så hardt trykk når hestene går at de etter hvert får slitasjeskader. Dette er en av de vanligste årsakene til at hester blir halte og må avlives.

I stallen på Sørnestunet har hestene gått barfot, uten jernsko i over 20 år. Utegangsstallen vår, sammen med lite kraftfor og mye bevegelse for hestene er spesielt tilrettelagt for å gjøre det enkelt å holde hestene barfot. Til sammen gjør dette at hestene våre blir gamle. Vanligvis lever de til de er mellom 25 og 30 år gamle. Dette er over dobbelt så lenge som gjennomsnittet i Norge.